Camilla Collett
norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper
Camilla Collett (1813–1895) var en norsk forfatter.
- Hvorfor, tenkte jeg mangen gang, hvorfor dette bitre fiendskap mellem disse to, der syntes mere bestemt – jeg måtte her tenke på Goethes og Schillers forhold – til selv å danne forbund, – bestemt til å fullstendiggjøre, men ikke tilintetgjøre hinanden? Det er partigjengerne der skaper fiendskapet, ikke idéene.
- [Tiden] har ikke alene forsonende anerkjent begge retningers likeberettigelse, men den er nesten nådd til en ombytning av rollene, således at den mere og mere i Wergeland erkjenner universaldikteren, kosmopolitten, og i Welhaven den mere spesifikk nasjonale dikter. Hvorledes denne siste selv har opfattet dette punkt, hvorledes hans sinnelag mot denne sin ungdomsmotstander i hans senere livsår artet sig, må forbli mere uvisst; men at han forsonet er gått inn til sin Gud, derom synes en drøm han hadde nestsiste natt før sin død, smukt å vidne: at en uimotståelig trang drev ham op til Wergelands grav.
- Det er ikke her som i byene, hvor omgivelsene ved den alt nivellerende kultur mere og mere taper sitt preg [...] På landet er boligerne mere enn ramme, de er en del av beboerne selv, et stykke av deres seder, deres tenkemåte, deres eiendommeligheter; derfor kan man med føie si at besøket gjelder likeså meget stedet som beboerne.
- Amtmandens Døttre (9. oppl., 1946), s. 216.
Sidste Blade
rediger- Vi vare sytten og atten Aar. Ingen af os havde endnu oplevet Noget. Byen det var Livet, det var Verden, Byen det var Skjæbnen.
- Sidste Blade, s. 93.
Om Camilla Collett
rediger- Camilla var helt anderledes end andre unge damer; hun bar ligesom paa en dæmpet følelse, der bragte hende til at leve dette indadvendte liv, fordi hendes omgivelser vanskelig kunde forstå hendes rige fantasi og indre liv. Hun tegnede fint og smukt, mest efter naturen, morede sig ved ridning og dans, og var hjerteglad over besøgene i Christiania når der ventede hende anledninger til slige fornøielser.
- Wilhelmine Knudsen: Minner fra Eidsvoll i Wergelandstiden. Sitert i Rolv Thesen: Storfolk og bonde, s. 56. Oslo: Aschehoug, 1965.
Ubelagte sitater
rediger- Krev ikke for høye renter av lykken
- Man spiser ikke for å kunne utholde en smule mer legemlig besvær, men man oppsøker besværligheten for å kunne spise desto bedre
- Den som er lykkelig, kan aldri stå for tidlig opp.
- Skapningens dypsindigste gåte er menneskenaturen...
- Brylluper er oppfunnet for de ulykkelige. De gjør ganske samme nytte som cymbalene og paukene ved de villes ofringer; de bedøver offeret og overdøver dets skrik.
