Georg Johannesen

norsk forfatter

Georg Johannesen var en norsk forfatter og professor i retorikk.

  • «Innerst i hjertet har jeg min forstand.»
  • «Bare et stadig mindre Norge er en fredsfaktor.»
  • «Norge var ikke et land, men en roman, med fire millioner lesere og like mange diktere.»
  • «Det er saksen, mor, den håndhilser ikke.»
Georg Johannesen. Foto: Gisle Hannemyr

Sitater fra femti års muntlig praksis

rediger

Alle kan skrive. Alle bør skrive. Nesten alle. Men ingen bør gi det ut.

Dagens Næringsliv 1992

Fientlighet er en stor ting, det får fram realitetene.

Bergens Tidende 1994

Hos Bjørnson går pose og sekk opp i en høyere syntese av selvmotsigelser. Norge blir målt mot sine norske idealer, mens resten av verden blir målt mot virkeligheten. Derfor kan Norge være et imperialistisk land uten at noen erkjenner det.

Dagbladet 1995

Vi bruker fremmedord vi òg. Når Venstre og Seip bruker fremmedordet «prioritering», bruker vi et annet fremmedord «bløff». Det er mye kortere.

Bergen Arbeiderblad 1969

Oslo er et imperium med en koloni som heter Norge.

Dagbladet 1995

Norge er et frivillig ensrettet samfunn. Nordmenn tror at tall er saklige. Du skal veie dine tall. De må være korrekte. Ordene kan det være det samme med. De er det ingen som brur seg om her i landet. Det er på den verbale siden Norge bryter sammen.

Kapital 1993

I Norge finnes det bare personer, ikke saker

Kontrast 1982

Min hovedinnvending mot den norske 17. mai-feiringen kan jeg likevel uttrykke i ett ord: BARNETOGENE. De er virkelig det motbydeligste. Hvorfor er det ikke noe militært over det? «Dette er en stat, den forsvarer deg». Men norske barn med flagg i hånden skal liksom signalisere at Norge er bare en eneste stor barnehage: Lille, snille, uskyldige. Norge.

Gateavisa 1983

Elever og studenter som går vekk fra AKP og over til Unge Høyre, tar et skritt til venstre i de fleste viktige saker.

Friheten 1979

Naturvern er viktigere enn kulturvern. Kulturvern er viktigere enn kultur. Oversettelser er viktigere enn originale nye diktsamlinger.

Vagant 2005

Willoch ble spurt: Du er blitt mer radikal med årene? Han svarte: Jeg har stått stille. Det er de andre som har gått til høyre for meg. Willoch er en rasjonell person.

Sykepleien 1999

Journalistikken er verdens største forurensningsproblem

Profil 1985

Den mest pretensiøse sjangeren er lederartikkelen i avisen. Da snakker man til alle som om man styrte verden. Men neste dag blir avisen kastet, eller det blir pakket fisk inn i den. Det blir en slags kritikk av lederartikkelen. Den passer bare til å passe fisk i. Men folk har respekt for tekster som varer lenge. Helligtekstene varer aller lengst. Bibelen gjennomgås 52 ganger i året. Da tar man teksten alvorlig.

Upublisert 1998

Dikteren skiller seg fra forskeren ved forkortelser. Diktet er en buljongterning, det inneholder veldig mye på en konsentrert måte. «Ja, vi elsker», er en synopsis av Norgeshistorien slik Bjørnson så den. Wergeland legger fram hele sin verdensanskuelse i tre linjer. Om igjen og om igjen gjør han det. På denne måten ligner gode dikt på ordtakene: De inneholder mye akkumulert kunnskap.

Upublisert 1998

I bokhyllen der borte kan du knapt se en eneste roman. Man kan ikke lese flere romaner enn man selv har skrevet.

Upublisert 1998

Skillet mellom en dikter og en forsker er laget av en dum forsker.

Upublisert 1998

Essayet er en metasjanger. Det handler om å stoppe opp og vurdere hva du holder på med. Dersom jeg skriver en avhandling om et emne, så kunne jeg plutselig stoppe midt ute i avhandlingen og si: Men stopp lite grann nå, det har vært et forferdelig vær i dag, og jeg lurer på om jeg skal skrive videre. Idet jeg skriver slik, blir jeg essayist. Da har jeg fått vist at jeg selv er til stede i teksten, og slik sett nærmer essayet seg lyrikken og fortellingen. Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn. Det er den jeg tror mest på. Essayet er den sakprosaformen som tør å innrømme at den er kunstig. Den er altså kunstprosa.

Upublisert 1998

Jeg har lest samfunnsforskning som bare forteller meg at forskeren har lyst til å bli ansatt på universitetet. Det er det eneste som står i boken. Den er en eneste lang jobbsøknad. Slike søknader er kjedelige å lese.

Upublisert 1998

Folk som liker Knut Hamsuns skrivemåte, liker Knut Hamsuns tenkemåte.

Vagant 2005

Jeg kastet bort halve livet mitt på dikt. Folk så på meg som «lyriker». Og lyriker = idiot, mente de, og det kan jeg i grunnen godt være enig i. Jeg levde etter 1963 på tre-årige forfatterstipend, femten tusen per år. Jeg ble ikke regnet som voksen før jeg var 48 år gammel og ble fast ansatt på grunn av et dødsfall på Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen. Men det har sine fordeler å bli sent voksen. Da blir man sent gammel også.

Vagant 2005

Jeg er imot det nyhetssyndromet. Hvorfor skal jeg skrive nye dikt når forlaget ikke greier å selge de gamle diktene mine?

Upublisert 1984

Bergens historie er 150 års tilbakegang, avbrutt av enkelte katastrofer

Bergens tidende 1993



Ars moriendi eller de syv dødsmåter (1965)

rediger
  • «Alltid når veien er tom
    tror jeg at du har gått den
    Alltid er veien tom»
Fra «Drømmeuke», onsdag.

Ars vivendi eller de syv levemåter (1999)

rediger
  • «Da han tok hjelmen av, fulgte hodet med
    Unnskyld, sa hun, det var mitt hode
    Jeg lot som om det var en vanlig samtale

    En må plassere misforståelsen
    tidlig i samtalen dersom en ønsker
    å få helt rett og samtidig ta feil

    Ingen kan ta samme heis to ganger
    Det nytter ikke i lengden heller
    Likevel gir mange aldri opp å prøve»
«Lørdag: I en heis»

Spredte dikt

rediger
  • «Mange synes at mange dikt
    er dårligere enn få
    Andre synes dine lange dikt
    er dårligere enn mine små
    Men dine dikt er både for lange og for korte
    og slik synes jeg at de skal være
    Med en metafor: Du gikk dobbelt så langt
    som nødvendig, målet passerte du halvveis»
«Dine dikt»

Eksterne lenker

rediger