Åpne hovedmenyen

Drapsavsnittet

TV-serier

Drapsavsnittet er en miniserie fra Åpen Post.

Innhold

Den nye kollegaenRediger

  • Truls: Kom faen ikke her og fortell meg hvordan ting skal gjøres. Det er mulig du sitter på ræva på skolebenken på politihøyskolen og lærer om arrestasjoner, etterforskning og skyting, men her, ute i felten, så kommer du ikke langt [tar frem skjemaer] uten det der, uten det her, uten det her, uten den her, uten den her og uten den her, uten den her, her og den her og den her og den her. Mens jeg fyller ut de skjemaene her så foreslår jeg at du går og henter meg en kopp kaffe!
  • Truls: Jeg vet ikke hva dere lærer på «skolen», men du fører ikke opp ansattnummer før du har fylt ut prosjektkoden. Hvis du gjør det, så får du skjemaet i retur, og så sitter du der som en kuk!
  • Geir: Truls har lært meg at hvis du legger ved ansattnummeret som vedlegg, så blir prosjektkoden autokonfigurert. Det visste ikke jeg.
    Politikvinne: Jeg visste at dere ville bli et bra team. Stå på!

MusearmRediger

  • Truls: Ja, først er det jo altså drapet i Uelands gate. Så, ei uke senere, i Schweigaards gate: drap og voldtekt. Og så, tre dager senere … jeg har ikke flere tegnestifter.
  • Truls: Jeg har fått … mu… musearm.
  • Geir: Hva faen er det dere står og ser på?! Ring verneombudet da, for helvete!
  • Truls: Det er jo klikking og printing og skriving og skjemautfylling som er kjernevirksomheten her ved voldsavsnittet.

OvertidsskjemaRediger

  • Truls: Du har glemt å spesifisere saks- og prosjektnummer. Fyll ut på nytt!
  • Geir: Faen, det er kø på printeren!
  • Truls: Slett utskriftene, ellers går alt til helvete!
  • Truls: Hvis den firkanta bokrotten på juridisk stikker kjepper i hjulene på oss, så skal jeg kjøre hele lovsamlinga opp i rasstuten på ham!

KjørebokaRediger

  • Geir: Cirka to kilometer, da? Det er bare å skrive det, da?
    Truls: Ja, det er ikke så nøye, det? Det fører jo bare til at feilene forskyver seg til neste utrykning sånn at nestemann også kan gjette på kilometerstanden! Satan. Sånn at feil legges på feil helt til man bare kan kaste hele helvetes kjøreboka. Faen. For en kuk du er!
  • Geir: Kunne vi ikke bare ta kilometerstanden ved forrige tur når bilen ble innlevert, og så tar vi den kilometerstanden og fører på startkilometerstanden? Det er jo samme tallet.
    Truls: La meg … la meg få fortelle deg ei historie. En kollega av meg glemte å fylle ut kilometerstanden, men gjorde som du nettopp foreslo. Han førte den forrige ankomstkilometerstanden på kilometerstanden ut. Han visste jo ikke at man hadde brukt bilen ureglementert uten å skrive noe i kjøreboka, og dermed så det ut som om han hadde kjørt fem mil fra Grønland til Ullevaal Stadion. Han fikk en psykisk knekk. Han begynte å kvie seg mer og mer for å kjøre. Så sitter han oppe om natta og studerer kjøreboka om og om igjen, og han fikk til slutt den store skjelven da han ble permittert. Og i dag så sitter han på lukket avdeling på Gaustad Psykiatriske Institusjon klint inn med sine egne ekskrementer mens han skriker etter kjøreboka, skriker!
  • Truls: Man tar ikke med desimalene i kjøreboka!
  • Truls: 01 avbryter. Det er Fox 04 her. Hallo – hold kjeft! Hold kjeft nå. Jeg kaller alle biler. Det gjelder de problemene vi gjennom år har hatt med kjøreboka, den ekstra kilometeren som ingen har villet vedkjenne seg. Vel, gutter og jenter, nå ser den saken her ut til å være løst. Vi har glemt å runde av til nærmeste hele tall! Beskjeden mottatt? Slutt fra Fox 04.

KvitteringerRediger

  • Truls: Hva er egentlig vitsen med å spare på parkeringskvitteringer, utlegg til bompengering, utgifter til overtidsmat, kvitteringer for innkjøp av tøy? Det er regnskapsmessig fradragsberettiget! For deg så er visst alt det her snørrpapir. Er det det? Helvete!
  • Truls: La meg få lov til å fortelle deg ei historie. Jeg hadde en kollega en gang, en partner, og han var en av de beste politimennene jeg noen gang hadde vært borti. Men han hadde en svakhet. Han tok aldri vare på kvitteringen. Aldri. Jeg prøvde å si til ham at det er fradragsberettiget. Han bare lo av meg. Så fikk han kreft … og døde. Bildet av ham jævelen som står og kaster kvitteringa rett i den satans bosskorga, etsa seg inn på netthinna. Jeg blir aldri kvitt det.
    Geir: Ham du prater om, det … var faren min.
    Truls: Er du sønn av Rote-Knut? Du så jo sjøl hva som skjedde med far din. Hva i all verdens fjøsfetta, hvorfor gjorde du den samme feilen som han, gi faen i kvitteringen?
  • Geir: Jeg trakk fra utgiftene til begravelsen hans på skatten, da.

Akutten 113Rediger

  • Jeg spurte ikke om pasientens bostedsadresse. Jeg gjentar: Hva er pasientens folkeregistrerte adresse?
  • Jammen det er jo klart, vi må jo kjøre pasienten til det nærmeste sykehuset! Det er jo bare å gi blanke faen i at Statens helsemelding klart og tydelig fastslår at helsekronene ikke følger pasienten, men bevilges til hvert lokalsykehus basert på regionens innbyggertall og alderssammensetning. Så hvis du kjører denne pasienten til det nærmeste sykehuset til tross for at pasienten ikke sogner til dette sykehuset, vel, voilà: Da har du gitt Rikshospitalet et budsjettmessig og organisatorisk fittehelvete!
  • La meg fortelle deg hvorfor jeg ble lege. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å studere medisin. For meg så virket hele Helsevesenet som et eneste organisatorisk kaos. Men så fikk jeg høre om hvordan sykehusene er organisert i lokal-, sentral- og regionalsykehus samt sykehus med landsdekkende funksjoner. Da var det jeg fikk det: legekallet.