Arnulf Kolstad
norsk professor
Arnulf Kolstad (1942 - 2020), professor i sosialpsykologi ved NTNU, sinolog og samfunnsdebattant.
.jpg)
Om seg selv rediger
- Når jeg skriver (og mener) at jeg har hatt minimal innflytelse på andres holdninger og meninger, og at jeg sjelden har “omvendt” noen eller fått dem på andre tanker, så er det utvilsomt riktig. Selv etter 40 år som foreleser og veileder på forskjellige universiteter er det nok ytterst få som vil si at deres holdninger er blitt påvirket av mine, eller at de har lært noe særlig av meg. Det er jo også en skjebne.
- Hva er hellig for deg?
– Menneskelivet. Jeg er pasifist, og kan aldri tenke meg å drepe noen, eller skade noen for den saks skyld.
Om yrker og lønn rediger
- De fire yrkene som kommer øverst på listen over lavstatusyrker, overrasker meg ikke. Det handler nok mye om at folk ikke har opplevd jobbene selv, men har en forestilling om hva jobbene går ut på, og dømmer dem ut fra det. Det som er mer overraskende, og trist, er at et yrke som hjelpepleier kommer såpass høyt opp. Det gir ikke status å vise omsorg for sine nærmeste lenger, verken å være lærer eller helsearbeider.
- Både renholderen, søppeltømmeren, helsearbeideren og læreren innehar funksjoner som er helt nødvendige for samfunnet. Dette samfunnsbidraget var med på å gi yrkene mer status i tiårene etter krigen, hvor samfunnet var mer solidarisk, enn det gjør i dag. Lønn og utdanning er klart individualistiske verdier. Det blir stadig oftere fremhevet at man får status ved å konkurrere med andre, og kare til seg høy lønn. Dette går på bekostning av yrkenes bidrag til samfunnet. Et samfunn som utelukkende beveger seg imot å bli mer individualistisk, er et samfunn på vei mot oppløsning. At det gir status å tjene penger, uten at man nødvendigvis bidrar til fellesskapet, er et dårlig tegn. Det viktige for samfunnet er at man bidrar til fellesskapet, og styrker dette. Statuskriteriene burde vært snudd opp ned på, og tatt utgangspunkt i innholdet og viktigheten av yrkene.
Om Dalai Lama rediger
- Dalai Lama er ikke er den fredsduen mange tror, eller at han er spesielt opptatt av menneskerettigheter. Han tilhørte en av de rike familiene i Tibet da han som liten gutt ble utnevnt til den 14. Dalai Lama etter at sjelen til den 13. Dalai Lama visstnok hadde tatt sete i hans kropp. Familien hans hadde hundrevis av slaver. De ble brutalt behandlet og ingenting tydet på at Dalai Lama bidro til å oppheve slavesamfunnet eller å sette dem fri. Slavene i Tibet ble behandlet verre enn negerslavene i USA. At menneskerettighetene for de hundre-tusener av slaver og leilendinger i Tibet skulle bli bedre med Dalai Lama ved roret er det lite som tyder på.
- Da Dalai Lama etter et mislykket forsøk på å rive Tibet løs fra Kina opprettet han sammen med meningsfeller en eksilregjering utenfor Tibet. Denne gruppen mottok i 1950- og 60-årene våpen og 1,7 millioner dollars årlig fra CIA. Senere, fra 1970-årene, har NED (National Endowment of Democracy) og andre private organisasjoner fortrinnsvis i USA videreført finansieringen av Dalai Lamas destabiliserende virksomhet i Tibet. Kort sagt kan Dalai Lama karakteriseres som en person som mottar penger fra en fremmed makt for å undergrave stabiliteten i sitt eget land. Det er forbudt i Kina, og jeg vil anta også i Norge.
Om Nobels fredspris rediger
- Det er ikke vanskelig å finne en dissident i et land med 1,3 milliarder innbyggere.
- I Liu Xiabos livshistorie leter man forgjeves etter noe som kan tyde på at han har arbeidet aktivt for forbrødring mellom nasjonene, for nedrustning eller har arrangert fredskonferanser. Dermed har han heller ikke oppfylt betingelsene Nobel stilte for å motta fredsprisen.
Kina rediger
- Kina er et land hvor man tenker kollektivt, hvor kollektivet kan ledes av en opplyst elite. Dette fungerer godt.
- Kina realiserer menneskerettigheter i deres kultur og på deres utviklingsnivå. Å hevde at personlig ytringsfrihet er den viktigste menneskerett, og en betingelse for en fredelig verden, er en typisk vestlig tankegang.
- Kjærligheten til moderlandet er særlig sterk i Kina som følge av stadige ydmykelser fra andre nasjoner, ikke minst Japan, og fordi kineserne er «kollektivistiske». De har sin jeg-følelse knyttet til fellesskapet, særlig til familien og nasjonen, og ikke til det individuelle, autonome selv. Kinesere har i årtusener vært oppdratt til avhengighet av andre, og ikke først og fremst til selvstendighet. Det er like «naturlig» for en kineser å tenke på seg selv som bundet til andre, som tett knyttet til familien og nasjonen, som det er for oss i Vesten å streve etter uavhengighet, selvstendighet og «frihet» fra andre.
- De som vil undersøke hva Dalai Lama står for, blir kanskje overrasket. Han er den som har gjennom mange år mottatt penger fra CIA. 1,7 mill. dollar årlig i 60-årene, det er åpent fra USAs kilder. Han undergraver landet, som jeg ser det, han kommer fra. Jeg oppfatter heller ikke Kina som et diktatur, selv om de ikke har et- parlamentarisk demokrati.
- Jeg må si at det er mye man kan lære av Kina, respektere Kina for. Når jeg hører Grande som om det skulle være formålet å få dem til å bli vestlige, respektere hvordan vi lever, tenke som oss. Det bør ikke være prosjektet vårt. Vi må respektere at man i Kina tenker veldig annerledes. I den kulturen er det ikke slik autonomi og selvstendighet som vi setter som viktigst. Det handler om relasjon. Å være relatert til noen andre, inkludert i et system. De tenker ikke som mennesker som skal hevde sin egen mening, de tenker "hva gjør jeg med andre". De to som kineserne nå har utpekt som de man ikke bør forsvare, har begge prøvd å destabilisere Kina ved å finansieres av USA.
- Sammenliknet med de fleste land i verden tar Kina godt vare på sine minoriteter, også i Tibet. Siden 1949, da Kommunistpartiet kom til makten, har forholdene for befolkningen bedret seg radikalt. Forventet levealder i Tibet har økt fra cirka 35 år til ca. 70 år. Alle tibetanere har fri skolegang, prioriteres ved opptak på de beste universitetene, har gratis helsetilbud og trenger ikke å etterleve ett-barnspolitikken, slik Han-kineserne må. De får språkopplæring i sitt eget språk. I Kina er det 55 minoriteter, men de utgjør mindre enn 10 prosent av folketallet. Kina har behandlet minoritetene bedre enn europeiske nasjoner i for eksempel Australia og Amerika. Også bedre enn Norges behandling av samene. Det moderne Kina har heller aldri vært noen kolonimakt. Kineserne legger i det hele tatt stor vekt på at folk skal behandle hverandre med høflighet og respekt. Det oppdras de til. Tortur er forbudt og bedrives heller ikke, slik f.eks. USA har gjort på Guantanamo..
Om NTNU rediger
- Uakseptabel, uforsvarlig. (Om NTNUs behandling av studentene).
- NTNUs ledelsesmodell egner seg godt i Frimurerlogen og i forsvaret, men ikke på universitetet.
- Karakterer er skadelig for nytenkning, utvikling og kreativitet. Systemet bør avvikles.
- Det jeg baler med for tida, er småtteri sammenlignet med hva Odyssevs måtte gjennomgå.
- Hvis noen har glede av at jeg ikke får tilgang til epost, bibliotekbaser og så videre, så vil jeg ikke ta fra dem den gleden. Jeg skal alltids greie å ta meg fram her i verden.
- Man må sørge for å ivareta folk når de blir sparket. Ingen snakket med meg. Man skal ikke leke med dette. Jeg greier meg fint fordi jeg har fått så god støtte. Andre kunne ha taklet dette mye verre. Det er på linje med utestenging og mobbing. Ei slik behandling av sine ansatte må universitetet prøve å unngå.
- Karakterer er skadelig for nytenkning, utvikling og kreativitet. Systemet bør avvikles.
Om Facebook rediger
- Det er lett å bli hekta, Facebook er som nikotin, det er lett tilgjengelig og slår direkte inn. ... Det er jo ikke noe særlig å sitte på et forum der det er mye bløff rundt hvor lykkelige man er. Slutt med Facebook og finn på andre ting! Det er en dårlig løsning på et litt traurig liv.
Om hva han selv vil rediger
- Jeg vil ha mindre parlamentarisme. Færre valgkamper hvor partiene lover og bløffer om ting de senere ikke er i nærheten av å oppfylle.
