Afrikas Historie - Kapittel 5: Den portugisiske ekspansjonen og den atlantiske slavehandelen, 1500-1800

Side 121:

• "Etter at de arabiske erobrerne var slått tilbake fra Spania og Portugal på 1200- og 1300-tallet, førte begge landene kampen over til Afrika. Motivene var både økonomiske og religiøse. Et viktig mål var å vinne kontroll med gullhandelen over Sahara ved å erobre endepunktene for handelsveiene i Nord-Afrika."

Side 127:

• "Den varigste virkningen av portugisernes virksomhet var bosettingen i Mosambik og Angola. Dette var de eneste forsøkene på å etablere europeiske kolonier med utstrekning innover kontinentet før imperialismen på slutten av 1800-tallet. Forsøkene viser hvor begrensede ressurser og behov Europa fremdeles hadde, og hvor fort europeisk bosetting ble afrikanisert - parallelt til hva som skjedde med araberne på kysten av Øst-Afrika."

Side 128:

• "I 1630-årene ble det også utarbeidet en plan for slik kolonisering. To tusen innvandrerfamilier fra Portugal skulle komme og sette i gang bomullsproduksjon og gruvedrift. Men staten hadde ikke midler til å ruste ut de soldater og tjenestemenn som trengtes, og Portugal manglet folk til å bygge opp en settlerkoloni. Det eneste som kom ut av planen, var en sending på ca. 50 personer, derav en del gatejenter fra Lisboa. Før industrialiseringen og den folkeøkningen som fulgte med, hadde Europa verken ressurser eller behov for et regulært kolonistyre i Afrika."

Side 132:

• "Den viktigste årsaken til at slavehandelen etter 1650 eksploderte i omfang, var at de nye europeiske handelsmaktene, Nederland og deretter England og Frankrike, kom med i spillet om atlanterhavssystemet. Nederland erobret Eimina i 1638, og eliminerte deretter i realiteten portugiserne som handelsmakt på kysten av Vest-Afrika."
• "Plantasjedrift i Afrika var uaktuelt som alternativ, alene av den grunn at de afrikanske febersykdommene gjorde at hver annen europeer døde under sitt første år på Guineakysten."

Side 142:

• "Men hensynet til å få varene friske over til Amerika satte grenser for umenneskelig behandling. Mellom 1630 og 1803 var dødsraten på hollandske slaveskip i gjennomsnitt 14,8 prosent - og den var minst like høy blant mannskapet. Det tyder på at epidemier om bord var den farligste trusselen."

Side 143:

• "En viktig virkning av slavehandelen var derfor at det afrikanske slaveriet økte. Den mest skadelige økonomiske virkningen av slavehandelen var trolig den allmenne usikkerheten som kidnapping og vilkårlig bruk av voldsmakt skapte. Det ble sagt at igboene i Øst-Nigeria på 1700-tallet bar med seg våpen når de gikk til arbeid på åkeren, og at de stengte barna inne i bevoktede inngjerdinger."
• "De sosiale og kulturelle virkningene av slavehandelen kunne bare være negative. Alle som håndterte denne virksomheten - gjennom krig, kidnapping, transport, kjøp og salg - utøvde vold og brutalitet, i høyere grad desto større omfanget var. I enkelte av handelsbyene og kongedømmene på Slavekysten og i Nigerdeltaet fikk menneskeofringer et omfang som gir inntrykk av syke samfunn."
• "De demografiske følgene av slavehandelen er ytterst vanskelige å vurdere."

Side 144:

• "de sterke folkegruppene fikk mer makt gjennom slavehandelen og dermed et middel til å øke sin befolkning gjennom slaveerobring, spesielt av kvinner, kombinert med polygami. Sterke stater som Asante på Gullkysten opplevde derfor en uhyre rask befolkningsøkning i denne perioden. Bosettingsmønsteret i Vest-Afrika er trolig blitt endret, med en viss forskyvning fra ikke-sentraliserte til sentraliserte samfunn og fra spredt bebyggelse til vernede byer og landsbyer."
• "Den gjennomsnittlige årlige eksporten på 60 000 slaver fra Vest-Afrika under høykonjunkturen på 1700-tallet er ikke i seg selv noe katastrofetall sammenlignet med annen masseutvandring i historien (den årlige utvandringen fra Norge til Amerika var større på 1880-tallet). Trolig ble virkningene av folketapet også dempet ved at kvinner ble eksportert i mindre grad, og at deres fødselspotensial fortsatt kunne utnyttes fullt ut gjennom polygami."
• "Småsamfunn i tynt befolkede områder kunne bli avfolket for generasjoner av slavetokt. Alle er enige om at Angola ble spesielt hardt rammet, og at folketallet trolig ble satt vesentlig tilbake. For kysten av Vest-Afrika er det enighet om at slavehandelen bremset folketilveksten i en periode da den økte sterkt på andre kontinenter. Men at det samlede folketallet i Vest-Afrika ble redusert i denne perioden, er det få som vil hevde."

Side 150:

• "Det viktigste politiske særtrekket ved Asante var en stabil forfatning og tendenser til byråkratisk styring. Her var mange paralleller til Buganda på den andre siden av kontinentet. Problemet med ordnet tronskifte fikk en lykkelig løsning; kongemoren utpekte kandidater fra den kongelige familien, men vedkommende måtte velges formelt av et råd med representanter fra de viktigste distriktene, og han kunne avsettes av det samme rådet. Kongens rikdommer i gull tilhørte embetet og ikke personen. En riksideologi med Den gyldne stol som det samlende symbol og regelmessige nasjonale festivaler styrket kongens legitimitet. Dette var nasjonsbygging i førkolonial tid."