Afrikas Historie - Kapittel 10: Nasjonalisme og avkolonisering

Side 301:

• "selve ordningen med frie valg gav utviklingen en helt ny dynamikk. I valgkampanjer førte indre afrikansk rivalisering nesten alle steder til at det framstod flere partier, og disse ble lett fristet til å overby hverandre med uavhengighetskrav for å vinne velgernes gunst."
  • Britisk Afrika etter andre verdenskrig.

Side 308:

• "Britene ble overbevist om at avkolonisering var nødvendig, blant annet for å hindre en radikalisering av nasjonalismen, noe som ville vanskeliggjøre framtidig økonomisk samarbeid."
  • Kenya etter at mau-mau opprøret var slått ned.
• "Siktemålet ble nå, som i Ghana, å overføre makten til et afrikansk lederskap som var moderat og samarbeidsvillig."
  • Kenya etter at mau-mau opprøret var slått ned.
• "Et nökkelpunkt for britene var å skape en middelklasse av velstående, moderne bønder på landsbygda. De europeiske settlerne ble nå kjøpt ut med britisk finanshjelp. Jorden ble hovedsakelig solgt til bemidlede afrikanske kjøpere, og ikke gitt til jordløse slik opprørerne hadde krevd. Dette var et viktig skritt for å styrke det afrikanske borgerskapet."

Side 311:

• "Portugal var den eneste kolonimakten som avviste alle krav om uavhengighet. En forklaring var at landet var et diktatur som ikke tillot hjemlig opposisjon og var mindre sårbart for internasjonalt press. Koloniriket hadde også en spesiell betydning for Portugals egenfølelse, med rot tilbake til de store sjøferdene og oppdagelsene på 1400- og 1500-tallet. I likhet med Frankrike praktiserte Portugal en assimilasjonspolitikk som gav borgerrettigheter til afrikanere med et bestemt utdannings- og inntektsnivå."

Side 313:

• "Når en afrikansk utdanningselite så organiserte politiske partier til sin støtte, viste til europeiske frihetsideer og krevde uavhengighet, hadde det sterk gjenklang i europeisk opinion."

Side 320:

• "I de fleste territorier var det ikke tale om en samlet nasjonalistbevegelse; det var flere partier som konkurrerte om oppslutningen ved valg. For de fleste afrikanere var det fortsatt lokale spørsmål som var av størst betydning, og de moderne partiene representerte bare nye politiske omgivelser som ble utnyttet i gammel lokal rivalisering"

Side 322:

• "Voldsmakt som skapte eller kunne skape et ordensproblem, var til sjuende og sist kanskje den viktigste kraften i avkoloniseringsprosessen."