Afrikastudier leksjonar rediger

Sitat frå leksjonar gjeve til internettversjonen av Afrikastudier ved NTNU

Modul F: Afrikas Historie rediger

Leksjon 13: Europeisk kolonisering rediger

Versjon frå hausten 2004 Side 4:

  • "hadde ingen muligheter for å bygge opp noen militærmakt av betydning i tropisk Afrika før de teknologiske og kommunikasjonsmessige fremskritt under den industrielle revolusjon i Europa skapte grunnlag for dette"
    • Linje 4-8.
    • Om europearane.
  • "Europa hadde ingen egentlige kolonier i Afrika i slavehandelsepoken!!!"
  • "Europeerne hadde ingen mulighet for å dominere de afrikanske samfunn !!"
    • Om slavehandelsepoken.
  • "Afro-europeiske relasjoner var styrt av gjensidige interesser og hadde karakter av et ”åpent” strategisk spill for å komme i gunstigst mulig posisjon for å oppnå fordeler."
    • Om slavehandelsepoken.
  • "Påstander om europeisk kontroll og dominans i slavehandelsepoken er kun uttrykk for at man projiserer ”det koloniale bildet” av Afrika tilbake i tid."
    • Side 4-5.
    • Om slavehandelsepoken.

Side 5:

  • "Sett fra Afrika er det like klart at det ikke kunne være snakk om oppsplitting, men det motsatte — tvangssammenslutning!"
    • Om oppdelinga av Afrika.

Side 7:

  • "Noen få større riker eksisterte, men dette var unntaket — ikke regelen."
    • Om Afrikanske statseiningar før/under oppdelinga av Afrika.

Side 8:

  • "Diverse kulturelle berøringspunkt var ikke hovedelementet i deres identitet og lojalitetsfølelse. — Det primære var slekt, klan og lokalitet."
    • Om Afrikanarane.

Side 10:

  • "der hvor afrikanske riker ble delt mellom forskjellige kolonimakter var det mest de språklig/ kulturelle ”klynger” som ble ”delt” — ikke så mye de egentlig politiske enheter. Disse ble oftest beholdt som enheter innenfor kolonistrukturen."
  • "Etter uavhengigheten har grensene dog fått en viktig betydning og har blitt markert sterkt av sittende regimer, men selv nu lekker de som en sil."

Side 11:

  • "Det jeg har kalt ”kulturklynger” ble i europeernes øyne til ”stammer”"
  • "Koloniherrene hadde bruk for et klassifiseringsskjema! [...] de tilla sine grupper en større homogenitet og enhet enn hva som eksisterte i virkeligheten. På sett og vis kan man si at de oppfant hva engelskmennene kalte ”tribal unity”."
  • "koloniherrene projiserte frem et ”bilde” (image) , og i mange tilfeller ble dette ”bildet” adoptert av folkene selv"
  • "det å få tildelt status som ”tribe” ga visse fordeler"

Side 13:

  • "Politisk fragmentering ga lett spill for europeerne"
  • "”Indre” afrikanske konflikter mellom stridende grupper ga europeerne mulighet for å rekruttere afrikanske allierte."
  • "de neppe kunne overskue konsekvensene ved en slik allianse. Derfor ser vi at aktiv motstand mot koloniherrene i mange tilfeller først kommer med ett eller to tiårs forsinkelse, når europeerne faktisk begynner å gripe inn i afrikanernes liv."
    • Om Afrikanarane.

Side 14:

  • "understreke kolonisering som en prosess: det går ikke noen entydig skarpt skille i 1880-årene!"
  • "mens handelsepoken var blottet for europeiske territorielle ambisjoner, snudde dette etter at slavehandelen opphørte."
  • "Engelsk slavehandel blir forbudt. Alternativer måtte finnes for å opprettholde handelen. Britene utviklet en stadig stigende interesse for territoriell kontroll, dels av økonomiske grunner, dels fordi de politiske forhold på Kysten endret seg."
  • "Fra ca. 1810 kontrollerte Asante også folkene på kyststripen. Her har vi altså et eksempel på en indre afrikansk imperialisme som truer maktbalansen på Gullkysten og undertrykker britenes tradisjonelle alliansepartnere."
  • "i valget mellom Asante-dominans og britene holder kystfolkene tross alt på sin allianse med den eksterne imperialistmakt. Koloniseringsprosessen på Gullkysten har preg av en kumulativ infiltrasjon som topper seg i 1874 da britene kunngjør opprettelsen av ”Gold Coast Colony”."

Leksjon 14: Kolonistyret i Afrika — Del I rediger

Side 3:

  • "Hobsons poeng var at imperialismen var et resultat av en sammensvergelse mellom industriherrer og finanskapital, ”Big Business”, for å sikre råvarer og markeder."
  • "Til formålet kokes sammen en rasistisk ideologi som skal legitimere okkupasjonen av ”the lower races”: For elitene fremmes forfinede økonomiske argumenter om ”arbeidsdeling mellom nasjoner”, og moralske myter om ”the White Man’s Burden”."
  • "Det imperialismen egentlig handler om for Hobson er systematiske forsøk på å mane frem den rå lyst til å herske og dominere andre som ligger latent i menneskeheten."
    • Side 3-4.

Side 5:

  • "en monokausal forklaring, dvs. at alt reduseres til å handle om økonomiske interesser, passer meget dårlig på Afrika som helhet, selv om koloniseringen av enkelte regioner nok er sterkt preget av en økonomisk motivasjon."
    • Om kolonialiseringa.
  • "Bakgrunnen for kolonisering er å finne i den industrielle revolusjon i Europa:"
  • "Stikkord: våpenteknologi, kommunikasjonsteknologi (dampskip og telegraf etc) og medisinske fremskritt (eks. kinin som kunne kurere malaria). — Den nye teknologi er en nødvendig betingelse, men ikke en tilstrekkelig betingelse for kolonisering."
    • Side 5-6.

Side 6:

  • "Afrika jo var totalt uinteressant som marked for europeiske industrivarer."
    • Om økonomiske interesser som motivasjon.
  • "Stormaktspolitiske interesser og strategiske forhold spilte opplagt en viktig rolle:"
  • "Ideologiske strømninger i Europa bakket opp en imperialistisk politikk. Her kan man peke på sosialdarwinisme og ymse raseideologier som legitimerte ekspansjon. Nasjonalismen som ideologi — med fokus på ”stolthet” og nasjonal selvhevdelse"
  • "Det er mange eksempler på at London var nokså uvillig til å innlate seg på noe kolonieventyr i Afrika, først og fremst fordi man ikke ønsket ekstra utgifter."
    • Side 6-7.

Frå tekst utan kjeldehenvisning:

  • "Merchants expanded their trade, but they realized that they would not necessarily gain by the intervention, occupation, and rule of any single European Power. To be sure, the presence of missionaries, merchants, explorers, and soldiers served to clear the way for the expansion of Europe in Africa"
  • "within less than twenty years, the continent was conquered and divided"
  • "The discovery of diamonds in South Africa in 1869 provided the incentive and capital tor a large influx of Europeans"
  • "The opening of the Suez Canal in the same year not only made the East African coast more accessible but also became the great pivot in British imperial strategy"
  • "Ronald Robinson and John Gallagher have argued that the scramble for Africa was begun, not by the intrigues of King Leopold or the heroics of Brazza, but rather by the British occupation of Egypt in 1882. Hitherto the governments of Britain and France had agreed not to permit the quarrels of their traders and officials along the coasts of Africa to become reasons for acquiring additional African territory"
  • "France consciously sought to acquire colonies elsewhere in Africa as compensation for Cairo and a means to apply diplomatic and commercial

pressure on London."

  • "Jean Stengers cannot agree. He has argued that the Partition of Africa was inaugurated neither by King Leopold nor Egypt but rather by French ratification of Savorgnan de Brazza's treaty with Makoko followed by the declaration of protectorates in West Africa."
  • "French claims to political control on the north bank of the Congo forced Leopold to assert his sovereignty on the south bank. French activity on the West African coast stirred the British to preserve their economic interests on the Niger from fear of French annexations. Driven on by the inexorable demands of public opinion, the interior markets were ready for European commercial competition which would have begun the scramble for Africa even if Egypt had never existed"
  • "the Brazza Treaty was not the turning point in French expansion nor was the British occupation of Egypt any significant"
    • Om kva "C. W. Newbury and A. S. Kanya-Forstner" meinar.
  • "From the beginning Admiral Jean Jaureguiberry [...] sought a forward course in West Africa, not only to protect French coastal traders but to create a vast French empire in the interior of West Africa. The genesis of French imperialism in West Africa [...] [was] but earlier in 1879-80."
    • Om kva "C. W. Newbury and A. S. Kanya-Forstner" meinar.
  • "the motives for French expansion were to be found within the "official mind" of French imperialism."
    • Om kva "C. W. Newbury and A. S. Kanya-Forstner" meinar.
  • "intervention in Africa for the purpose of future economic profits at the expense of present political control. Much of their policy was based on myth"
    • Om kva "C. W. Newbury and A. S. Kanya-Forstner" meinar.
  • "Bismarck who sought to take advantage of it."
  • "Bismarck's map of Africa lay in Europe."
    • Meinar "A. J. P. Taylor"
  • "He was motivated not so much by foreign policy as by the uncertain future of Germany in a world of predatory states. Observing these developments Bismarck simply decided that colonies were necessary more as an attempt to insure the future of Germany than as a product of any complex diplomatic maneuver."
    • Meinar "Henry A. Turner"
  • "when the Berlin Conference ended in February 1885, the scramble for Africa should have been in full swing. Paradoxically, it was not"
  • "to protect Suez, that lifeline of empire, the British had to remain at Cairo."
  • "The conclusion of the Fashoda crisis virtually ended the Partition of Africa."
  • "Some have argued that British participation in the scramble was the result of strategic considerations arising from the British occupation of Egypt. To be sure, financial, humanitarian, and commercial interests were always present but of ,less influence on the official minds who made policy"
  • "the extension of this thesis becomes less convincing when attempting to explain the partition in West and southern Africa, where personal ambitions, national prestige, and economic factors outweigh strategic consideration. Others have emphasized the complexities of the scramble for Africa which defy a general, comprehensive interpretation."
    • Om sitatet før.